Magellan RoadMate 760 Manual - Norwegian - Page 11

Informasjon Informasjon Om satellittnavigation Global satellittnavigasjon er en spennende teknologi som gir forbedret produktivitet og nøyaktighet i mange forskjellige industrier. It gir et nytt nivå med glede og trygghet til en rekke aktiviteter innen navigasjon, sport og rekreasjon. Et globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS) er et nettverk av satellitter som sender høyfrekvente radiosignaler som inneholder tid og avstandsdata som kan fanges inn av en mottaker, noe som tillater brukere å bestemme sin nøyaktige plassering overalt på jordkloden. Det finnes to globale navigasjonssatellittsystemer som er operative: det amerikanske Global Positioning System (GPS) og det russiske Russian GLObal NAvigation Satellitt System (GLONASS). Disse systemene oppgraderes hele tiden for stadig å møte høyere standarder i henhold til pålitelighet. En tredje GNSS som kalles GALILEO, etter den italienske astronomen fra begynnelsen av 1600-tallet, utvikles i Europa for spesielt å kunne gi en høyere standard av integritet og pålitelighet, som kreves for å opprettholde sikkerheten for liv under transport i lufta, på land og til havs uten å bruke ytterligere forsterkningssystemer. Mens GPS og GLONASS satellittnettverk utvikles for å oppnå maksimal ytelse er satellittbaserte forsterkningssystemer (Satellite-Based Augmentation Systems, SBAS) blitt utviklet for å gi økt nøyaktighet. SBAS gir differensielle signalkorrigeringer for GPS og GLONASS-overføringer med bruk av bakkestasjoner og geostasjonære satellitter i spesifikke regioner. Dette er GNSS-1, den første fasen i å etablere den påkrevde integriteten for satellittnavigasjon med høy presisjon. GNSS-2 krever lansering av nye satellitter i bane og en fullstendig oppgradering av eksisterende satellittsystemer. Andre fase er allerede godt underveis. GALILEO, planlagt til å starte sin tjeneste i 2008, utvikles for å møte standardene til GNSS-2 for rask og pålitelig, sertifisert presisjonsposisjonering. Hvordan satellittnavigasjon fungerer Globale navigasjonssatellitter sender kontinuerlig ut informasjon om tid og avstand som mens de går i en nøyaktig bane rundt jorden. Mottakere av navigasjonssatellitter bruker denne informasjonen til å kalkulere en nøyaktig plassering ved hjelp av triangulering. Hvert punkt på jorden er identifisert ved hjelp av to sett med tall som kalles koordinater. Disse koordinatene representerer det eksakte punktet der en horisontal linje, kjent som en breddegrad, krysser en loddrett (vertikal) linje, kjent som en lengdegrad. Mottakeren låser minst tre satellitter og bruker informasjonen som mottas på å avgjøre koordinatene til enheten som mottar. Ved å sammenligne tiden signalene ble sendt fra satellittene og tiden de ble mottatt, kan mottakeren kalkulere hvor langt unna hver satellitt er. Avstanden til mottakeren fra tre eller flere satellitter gir posisjonen den på overflaten til planeten. Med disse avstandsmålene kan mottakeren også kalkulere hastighet, peiling, kjøretid hittil, avstand til bestemmelsessted, høyde og mer. Satellittnavigasjonsenheten kan vise sin posisjon som lengdegrad/breddegrad, Universal Transverse Mercator (UTM), militært rutenett (MG), eller ganske enkelt som et punkt på et elektronisk kart. Mange mottakere fra Thales Navigation gir omfattende kartleggingsdata, og gjør satellittnavigasjon til et enkelt verktøy til å forbedre dine rekreasjons- og industrielle aktiviteter. Siktelinje Satellittnavigasjonsmottakere opererer med siktelinje mot posisjoneringssatellitter. Dette betyr at minst tre satellitter må være "synlig" for mottakeren for å kalkulere lengde- og breddegrader. En fjerde satellitt må også være i siktelinjen for å kalkulere høyden. Gjennomsnittlig er åtte satellitter kontinuerlig i siktelinjen for hver posisjon på jorda; desto flere satellitter som er synlig, desto mer nøyaktig er posisjoneringen. Selv om radiosignalene til navigasjonssatellittene vil gå igjennom skyer, glass, plast, og andre lettvektsmaterialer, vil ikke satellittmottakere fungere under terreng eller i lukkede rom. 1